Kineserne viser interesse for Kirkenes, skriver NRK i dag. Det forundrer meg ikke. Les saken her.
Jeg lengter alltid mot nord og skriver om de kalde strøkene på kloden. Jeg deler også artikler om det polare nord og sør, om klima, kulde, forskning og endringer som skjer. Fokus flyttes nå fra min gamle blogg om kald kjærlighet, men hjertet banker fortsatt varmt for Arktis. Det banker alltid varmt for de kalde strøk på kloden.
mandag 8. april 2024
tirsdag 2. april 2024
NYTTIG AVIS
Fra nå av har jeg en sønn som bor i Pasvik på NIBIO Svanhovd, og da slår det meg at min interesse for det som foregår i Barentsregionen straks øker. Derfor deler jeg adressa til Barents Independent Observer som er den mest internasjonale avisa vi har her i landet. Linken finner du her. Bare å lese i vei.
Avisa har en lang og broket forhistorie, men den orker jeg ikke avdekke her og nå. Bare la oss slå fast at den rekker langt ut over våre landegrenser i sitt dekningsområde.
ARKTISK NABOSKAP
Jeg har vært der før for mange år siden sammen med Kine, en høst vi bodde i Longyearbyen for å skrive. I fjor høst meldte jeg meg i all stillhet på en båttur inn til dette utrolig fascinerende området som igjen er vekket til liv. Jeg sakser fra Wiki og legger til noen bilder etter hvert.
Byen ble grunnlagt av Sverige i 1910, og solgt videre i 1927, to år etter at Svalbardtraktaten ble undertegna. Ligger ved Billefjorden i Dickson Land på Spitsbergen. Den har sitt navn fra det pyramideformede fjellet som ligger like ved. Bosetninga hadde på det meste over tusen innbyggere.
Den 31. mars 1998 ble det siste tonnet med kull fra gruva skipet ut, og i april stengte stedet etter 53 års kontinuerlig drift. Etter vinteren 1998/99 var byen avfolket, og gruveselskapet har hatt ulike planer for stedets fremtid.
Siden 2007 har det bodd og arbeid 7-10 personer der om vinteren og opptil 50 personer om sommeren. I 2013 åpnet selskapet bar- og hotelldrift på stedet. Under er noen inntrykk.